Om klubben

Geithus IL sin historie

Det var idrettslig aktivitet på Geithus før den første klubben ble stiftet i 1892, spesielt på skøyter. Det ble arrangert løp nede på Bergsjøen med stor festivitas. Skisporten ble innført av morgedølen Svein Vassend, som virket som lærer og arrangerte renn fra tidlig på 1880-tallet.

Den eldste klubben, Modum Skiklub, ble stiftet 16. januar 1892, som første idrettsklubb på Modum. Klubben satset sterkt på hopp og arrangerte mange renn i Gustadbakken, som fikk et godt renommé fra starten i 1902 da deres egen Nils Gjestvang satte verdensrekord med 38,5 m. Bakken var verdens største på sin tid og arena for ytterligere tre verdensrekorder, den siste av Gunnar Andersen fra Lyn på 47 meter i 1912.

Modum skiklubb arrangerte hovedlandsrennet (NM på ski kaller vi det i dag) 1915, og de hadde mange sterke løpere, først og fremst Truls Bråten som vant 5-mila i Holmenkollen 1911 og Gunnar Andersen som ble verdensmester i hopp 1930 (ikke identisk med Lyn-løperen). I 1904 ble Åmot Skiløberforening oppløst og tilsluttet Modum Skiklub. Gjeithus Turn- og Idrætsforening ble stiftet 8. september 1909, og satset fra begynnelsen mest på fotball, de opparbeidet bane på Rolighetsmoen på stranda nede ved Bergsjøen. Først var det bare sand, i 1914 ble det lagt leirdekke og grus ble lagt i 1920-åra. Jacob Løver, fotballoppmann fra 1925, tok mange fremtidsrettede initiativer, bl.a. skaffet han en betalt trener, den første betalte klubbtrener i Norge. Kampene mot Vikersund var preget av sterk lokal rivalisering, det fløt av blod og knokler. Sist på 20-tallet hadde klubben mange evnerike spillere, men de var udisiplinerte og uberegnelige, det ble til og med sagt at de tapte en B-finale på grunn av fyll.

På 1930-tallet kommer en storhetstid, i 1934 blir klubben kretsmester for første gang. Klubbhuset ble innviet i 1937, samme året kom klubben med i Norgesserien og vant oppsiktsvekkende seire over storklubber som Frigg, Drafn og Lillestrøm. Friidretts- og skøytestevner ble arrangert sporadisk. I 1914 slo klubben seg sammen med Gjeithus Bryteklubb og meldte brytegruppen inn i bryteforbundet.

Klassekampen var bitter i industribygda, og 10. april 1933 stiftet man Geithus Arbeideridrettslag. Etter at de ble nektet bruk av Rolighetsmoen bygget de egne anlegg på Furumo etter et storstilt dugnadsarbeid. Klubben innførte en rekke nye idretter som boksing, skyting, sykling og svømming og gjorde en sterk innsats på ski og i fotball, hvor de vant kretsmesterskapet 1939, og de arrangerte også skøyteløp på Furumo, første gang 1935. Det var hard front mellom arbeiderne og de borgerlige, og deltakelse i samme arrangementer som fienden ble ikke tålt.

Geithus AIL var meget politisk bevisst, Internasjonalen ble sunget på alle medlemsmøtene, og laget deltok flittig under 1.-maifeiringen. I februar 1935 ble det sendt et skarpt protestbrev til Hitler-styret i Tyskland mot behandlingen av tyske arbeidere og arbeideridrettsfolk.
Forliksarbeidet var vanskelig etter de bitre stridighetene, men 29. september 1940 var man kommet til enighet om sammenslutning av alle de tre klubbene. Den nye klubben Geithus Idrettslag var godt forspent med anlegg og aktive, krigen var kommet og idrettsstreiken satte en stopper for all den offisielle aktiviteten, men i smug ble det gått en rekke skirenn og spilt fotballkamper. Klubben engasjerte seg sosialt, samarbeidet med skolene og la ut fotballbanen til potetdyrking.

Nazistene forsøkte å kuppe laget ved å sette inn en av sine egne som formann i 1942, men fem av medlemmene forpurret kuppet ved å kjøpe klubben med rubb og stubb og legge ned virksomheten. Etter krigen startet man opp med forfalne anlegg, kr. 3,14 i kassabeholdning og store planer. Første punkt ble gressbane, som ble innviet 19. mai 1946, det ble utført reparasjoner i Gustadbakken og lagt nytt dekke på Furumo, som ble brukt en del til friidrett.

Dette ble innledningen til en storhetsperiode på fotballbanen. Geithus IL var som nevnt en foregangsklubb i trenerspørsmålet, nå hentet de til og med trenerkrefter fra utlandet og innførte noe så uhørt som vårtrening og trente spillerne i kondisjon uten ball. Det kulminerte i en sesong som hovedserielag 1953/54 og landslagsspill for forsvarsklippen Knut Bottegård. En av hans lagkamerater var Einar Larsen, trenerbegavelsen som sto bak Strømsgodsets store suksessperiode 20 år etterpå. Broren Hilmar spilte aktivt i en menneskealder, opplevde til og med å få sønnen sin på laget, og drev som trener og jobbet administrativt i en årrekke etterpå. Andre kjente navn fra storlaget er Sverre Lie og Tore Lehne, kjent for effektivt veggspill. Den unge keeperen Trygve Bye var også en reddende engel i mange farlige situasjoner. Knut Løver spilte en juniorlandskap rundt 1970.

Senere gikk det nedover både med fotball og ski, men på 60-tallet begynte man igjen å arrangere skøyteløp på Furumo, mest på det lokale planet i begynnelsen, men etter hvert begynte klubben også å utvikle talenter med ambisjoner utover kretsnivået. Geir Halvar Valvatne vant mange seire som gutteløper, men fikk ødelagt karrieren på grunn av belastningsskader. De jevnaldrende Arnt Olaf Stillerud og Benny Flaglien lå begge i norgestoppen i gutteklassene og i junior gjorde de seg bemerket fra første stund. Dessverre ble Flaglien av utenforliggende omstendigheter trukket bort fra konkurransemiljøet, men han er fortsatt ivrig på banen og går runder, så han er kanskje ikke tapt for skøytesporten. Stillerud tok to suverene norske juniormesterskap, han fikk noen beklagelige fysiske problemer etter en glimrende forsesong i 1993, men har jobbet seg ut av dem og er i dag en av Norges bedre løpere, og hadde sin beste seniorsesong denne vinteren med 5.-plass på 1500 m i NM på enkeltdistanser.

Klubbens flaggskip, Edel Therese, hadde sin beste sesong noensinne i 1996 med sølv i sprint-VM, og kom tilbake for fullt i år, vant sin andre verdenscupseier på 1000 m i Calgary på den fantastiske tiden 1.15,37 og sikter mot sitt 6. OL i 2002. Hun er Norges mest brukte løper med 88 verdenscuper og 35 internasjonale mesterskap på samvittigheten og har også sikret seg 39 norske mesterskap og 39 norgesrekorder. Og med de nyopprykkede seniorløperne Vidar Lutnæs, Odd Øystein Langegård og Borgersentvillingene Odd og Reidar samt Kent Kolnes og Kristian Rasmussen i tillegg vil klubben sette et merkbart preg på deltakerlistene i de norske mesterskapene, ikke minst vårt eget NM på enkeltdistanser. Også vår ny anskaffelse Linda Olsen er en av favorittene til medalje i mesterskapet, hvor hun er tittelforsvarer på 500 m.

Ellen Bjertnes (født 8. desember 1994, er en norsk skøyteløper som deltar i nasjonale og internasjonale konkurranser i hurtigløp på skøyter og representerer Geithus Idrettslag.

I oktober 2009 tok hun sin første offisielle NM-medalje som senior, etter å tatt 3.-plass på 5000m i Norgesmesterskapet på enkeltdistanser på skøyter, bak norgesmester Mari Hemmer og sølvmedaljevinneren Camilla Helene Hallås Farestveit.[6] I desember 2011 tok hun tredjeplass sammenlagt i allround-NM for senior i Tønsberg bak norgesmesteren Hege Bøkko og Mari Hemmer som tok sølv.[7]

Hun ble sprintnorgesmester for junior i Asker 7.–8. januar 2012, og sammen med sin bror, Martin Bjertnes, som vant juniorklassen i sprint blant herrene, tok de hver sin laurbærkrans hjem til Geithus. Dermed gjorde søskenparet Bjertnes som søskenparet Håvard og Hege Bøkko i seniorenes Allround-NM 2012, 17.–18. desember 2011 i Tønsberg bare noen få uker tidligere. I junior-NM Allround på hjemmebane 4.–5. februar 2012, vant hun på nytt og kvalifiserte seg til Junior-VM i Japan samme sesong. Hun deltok på nytt i Junior-VM 2014 i Bjugn.

Sesongen 2015/16 debuterte hun i verdenscupen på skøyter i stevnet i Inzell og fikk også være med i stevnet i Heerenveen som begge ble gått i desember 2015. I Sprint-NM 2016 på Hol tok hun nok en bronse. Uken etter sprint-NM var det enkeltdistanse-NM og her ble hun norgesmester i senior på 1 000 meteren foran Hege Bøkko på 2.-plass og Martine Ripsrud på 3.-plass. Bjertnes fulgte opp med sølvmedalje og ny personlig rekord dagen etter på 1 500 meteren, 6 hundredeler bak Ida Njåtun og drøye 2,6 sekunder foran Sofie K. Haugen på tredjeplass.